På Wikipedia blir frykt forklart som en følelse man kjemmer ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt. Redselen kan også forklares som en ekstrem oppfattelse av situasjoner, tilstand, saker, mennesker og liknende, f.eks. mørkeredd. Redselen varierer kraftig fra person til person, og kan strekke seg mellom en mild følelse av uro og ekstrem redsel, kalles paranoia, skrekk eller forbi.
For meg er frykt noe negativt. Det er noe jeg føler når jeg er redd. Jeg kjenner hjertet begynner å slå hardere. Jeg begynner å svette i hendene. Det begynner å boble i hodet og jeg slutter å tenke klart. Dette er selvfølgelig når jeg er veldig redd.
Når jeg ikke er så redd, begynner det å knyte seg i magen. Det kan for eksempel være når jeg ser en orm – eller hører om dem. Tidligere fikk jeg ikke sove om nettene, om jeg hørte om dem. Jeg pleide å ligge våken flere timer, og bare tenke på hvordan de beveger seg. Hvordan de utvider kjeven og sluker frosk, mus og andre skadedyr hele ned.
Jeg har også ander frykter! Som for eksempel å miste noen jeg er glad i. Det å aldri få den den personen igjen. Jeg kan nesten ikke tenke meg et liv uten å ha de jeg er glad i, og de som er glade i meg rundt meg.
